Digital Kompetanse i forhold til IKT- infrastruktur i skolen

Den teknologiske utviklingen hopper fremover i rask fart, og både skolen og samfunnet forsøker å holde følge. Den digitale verdenen og medie-samfunnet er integrert i vår- og internasjonal kultur, og det er ingen vei utenom, enn å heve den digitale kompetansen på et tilsvarende nivå. Barna er fremtidens studenter og arbeidstakere i et nasjonalt-, internasjonalt- og digitalt samfunn. Voksensamfunnet må sørge for at barna holder følge med den teknologiske- og digitale medieutviklingen, slik at de har den kompetansen de trenger for å kunne lykkes i det digitale mediemylderet.

Den digitale kompetansen er definert som “ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad 2005: 12). Både hjemmet og voksensamfunnet ellers har ansvaret for barnas totale digitale kompetanse, men jeg vil her ta for meg hvem som har ansvaret for den digitale kompetansen i skolen. Den gjeldende ansvarsdelingen har vert tredelt slik; nasjonalt nivå (staten: UFD, Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannens utdanningsavdeling), regionalt nivå (skoleeiere representert ved fylkeskommuner og kommuner som sentralt er representert via KS) og lokalt nivå (skolen selv med skoleledere, lærere, elever og foresatte) (ITU 2005:39). Det digitale kompetansehjulet viser faktorene for digital kompetanse i grunnopplæringen. Utviklingen av den digitale kompetansen i skolen er en langsiktig prosess, som krever “prioritering av mange faktorer over tid” (ITU 2005: 38). Her er det snakk om en sammensatt utviklingsprosess av alle faktorene i det digitale kompetansehjulet.



Digital skole hver dag er en utredning om den digitale kompetansen i grunnopplæringen, foretatt av Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen (ITU). Anbefalingene som er gitt ut i fra utredningen er ment som veivisere for hva slags kriterier som må være til stede for at “skolen skal være en arena for utvikling av digital kompetanse hos skoleledere, lærere og elever” (ITU 2005:4). Anbefalingene som er gitt, har komplekse, utfordrende og langsiktige mål. Endring kan ikke alltid skje over natten. ITU definerer digital kompetanse slik; “ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (ITU 2005:8). I Læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) er det fastlagt at bruk av digitale verktøy skal inngå i alle fag på alle årstrinn på linje med de fire andre grunnleggende ferdighetene; å lese, å skrive, å regne og å uttrykke seg muntlig (LK: 2006).



I følge det digitale kompetansehjulet er det flere faktorer som spiller på lag for at den digitale kompetansen i grunnopplæringen skal være komplett. Hva med for eksempel infrastrukturen, som består av blant annet digitale verktøy. I 2005 konkluderte ITU sitt utredningsdokument ansvaret fordelt slik:

Staten spiller ballen videre til skoleeier fordi skoleeier har ansvaret for

infrastrukturen, skoleeier prioriterer ikke skolen nok fremfor andre sektorer og

mange skolers bevissthet og kompetanse er ikke rettet inn på IKT-omstilling og de 

digitale skillene er et faktum.

Konklusjonen fra 2005 var at infrastrukturen på IKT-utstyr i skolen var dårlig og variabel. Det var behov for et “resursmessig løft” for å møte Kunnskapsløftets krav om digital kompetanse, og infrastrukturen ble her regnet som “utstyr, internett-tilgang og effektiv IKT-drift” (ITU 2005: 12). Ansvaret for dette ble lagt til UDF og KS/skoleeierene.



Hva slags fremgang har vi hatt? ITU Monitors rapport Skolens digitale tilstand (ITU Monitor 2009) viser de siste undersøkelser innenfor den digitale kompetansen i grunnopplæringen, og “kartlegger faglig og pedagogisk bruk av IKT i grunnopplæringens 7. trinn, 9 trinn, og videregående trinn 2” (ITU Monitor 2009). Hovedfokus er kartlegging av faglig og pedagogisk bruk av IKT i norsk skole. Rapporten viser til viktigheten av å ha infrastrukturen på plass, og mener at noe av tilgjengeligheten av datamaskiner er på plass. “Norsk skole er på rett vei når det gjelder dekning av datamaskiner hos elevene, men enkelte skoler opplever at det ikke er nok maskinkapasitet eller god nok infrastruktur for å kunne oppfylle læringsmål” (ITU Monitor 2009:8). Nesten alle datamaskiner, flere i videregående skoler enn grunnskoler, har tilgang til internett, men det finnes for eksempel problemer med bredbåndskapasitet og stabilitet i trådløse nettverk (ITU Monitor 2009:30). Det krever også mye tid og ressurser for å drifte og vedlikeholde IKT-utstyret. I tillegg til at tilstrekkelig datautstyr finnes, er det også viktig at elever og lærere får “tid og mulighet til å bruke datamaskinen” (ITU Monitor 2009:6). 


Men infrastrukturen alene er ikke nok til at den digitale kompetansen blir ivaretatt. Rapporten presiserer sammenhengen mellom infrastrukturen, kompetente og motiverte lærere, og tydelige læringsmål, og viktigheten av at digitale verktøy “brukes på en systematisk, faglig og pedagogisk måte” (ITU Monitor 2009:6).

HOVEDFUNN:

• Skillet mellom grunnskolen og videregående skole, ved faglig og pedagogisk bruk av IKT-verktøy, er stor, og etter rapporten, ser den ut til å øke fortsatt.
• Store variasjoner mellom elever, skoler og trinn.
• Lærere i videregående skole bruker IKT i fagene i større grad enn grunnskolen.
• Datamaskinen brukes mest og er best integrert i norsk faget, og helst til skriving.
• Elevenes hjemmeforhold, skoleprestasjoner og mestringsmotivasjon har betydning.
• Skiller i elevenes digitale kompetanse knytt til mors og fars utdannelse.
• Hvordan IKT-satsing er utformet, påvirker elevenes digitale kompetanse.
• Skoleledelsens prioriteringer ang. pedagogisk bruk av IKT (videregående skole)
• Positiv sammenheng mellom IKT-bruk i fag som norsk, engelsk, samfunnsfag, matematikk og naturfag (alle trinn).
• Positiv sammenheng der det er en IKT-ansvarlig i full stilling og både elever og lærere sine resultater.
• Positive resultater for hvor mye tid lærere bruker ved datamaskinen.
• Lærerenes egen kompetanseheving er prøving og feiling, og kollega veiledning.
• Forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsresursser.(IKT Monitor 2009:7)

Et viktig poeng å understreke er at resultatene av høyt læringsutbytte ikke nødvendigvis hører sammen med mye datatid, men hva som blir utført under IKT øktene. Rapporten konkluderer med at det som trengs fremover, for å heve den digitale kompetansen i skolen, er “arbeid med å styrke IKT i lærerutdanningen”, og “kompetanseheving rettet mot lærere i skolene” (IKT Monitor 2009:31).



_____________________________________________________________
Erstad, Ola: Digital kompetanse i skolen, Universitetsforlaget 2005
ITU: Digital skole hver dag, ITU 2005, http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf, (lest 9 oktober 2010)
ITU Monitor: Skolens digitale tilstand, ITU 2009, http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf, (lest 9 oktober 2010)
Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006, http://www.udir.no/grep, (lest 9 oktober 2010)