Tanker om lyd og skole

Med kreativ tenking og bruk av lydfiler i skolen, kan en få til en annen form og variert form for undervisning. Det er kun fantasien til læreren og tilgang på digitale verktøy som hindrer bruk av lyd.

LYD?
Når vi snakker om lydfiler kommer det kjente eller ukjente begreper opp. Disse må nøstes litt sammen for å få til å bruke lydfiler. Lyd er analog og lydbølger beveger seg kontinuerlig som "bølgebevegelser i luft som registreres av ører"(Blix 2005). Lyden blir målt i frekvens (Hz). Mesteparten av lydene rundt oss ligger i området 100-4000 Hz og mennesker er sagt å kunne høre opp til 20 000 Hz (svinginger i sekundet).

LYD ONLINE?
For eksempel kan det vere spennende for elevene å arbeide med lydfiler på Internett. Det kan vere å legge inn lydfiler på skolens LMS eller arbeid med hjemmesider eller lignende. Lydfiler og Internett kan by på noen umiddelbare problemer, siden lydfiler representerer store datamengder og store datafiler krever stor plass. Men det er mulig å redusere disse filene, blant annet å konvertere filene fra stereolyd til monolyd, og vi har da halvert størrelsen (Saakvitne 2006).

Vi kan også redusere opptakskvaliteten, som vil igjen redusere størrelsen på lydfilene. Her snakker vi om samplingfrekvensen til lyden. For eksempel er CD-lyd sagt å ha frekvens på 44,1 kHz, for å kunne gjengi alle lydene vi skal høre, men dette er ikke nødvendig på Internett (Saakvitne 2006). Det er ment at 22 kHz er godt nok for musikk og 11 kHz for tale.

Det er også andre former for filreduksjon, som for eksempel regulere bitoppløsningen eller å komprimere selve lydfilen. Regulere bitoppløsningen er ikke så ønskelig, og det er anbefalt 16 bit for Internettlyd, som for CD-lyd. Komprimering kan gå ut over lydkvaliteten, men her er noen komprimeringsmetodar regnet som bedre enn andre. MiniDisk og mp3 er ment å gi komprimering av høy kvalitet, mens RealAudio er regnet for dårligere kvalitet (Saakvitne 2006).

HVORFOR LYD I SKOLEN?
Lyd kan vere en del av sentrale kreative element i skolen, og det sies at uten å ha kjennskap til lydens estetikk og uttrykk, kan en vanskelig uttrykke seg og analysere sammensatte medieutrykk og multimedier. Multimedieprodukt kan vere sammensatt av tekst, bilde og lyd, og en bør ha teknisk og håndverkmessig kjennskap til disse forskjellige mediers estetikk (Christensen og Sørensen 2003). Lyd er regnet som billedskapende, sansende og løper over tid. Dette betyr at lyd kan sanses, altså høres over en viss tid, og er symbolsk for oss, ved at mye lyd er gjennkjennbart og betyr noe for oss, som er kulturbasert. Vi assosierer ved hjelp av lyden, og det får oss til å "se bilder" av de tingene vi assosierer.

Arbeid med lyd er for eksempel arbeid med språk. Alle språk er sammensatt av lyder, og når en elev starter i første klasse, er det viktig å lære å lese (Christensen og Sørensen 2003). Leseøvelser kan vere å lære bokstavenes fonetikk og kjenne bokstavenes lyder. Opptak og arbeid med lyd kan støtte denne undervisningen.




__________________________________________________________
Blix, Brynjulf: Digital lyd, Din Side 2005: http://www.dinside.no/1996/digital-lyd
Christensen og Sørensen: Lyd som centralt element i undervisningen, IT-Tema Database 2003: http://design.emu.dk/artikler/0342-lyd.html
Saakvitne, Jostein: medielærer.no 2006, ressursside på nett om lyd: http://home.hib.no/mediesenter/kul/digilaerer/Digipdf/kap_22.pdf