Elevene skal involveres i vurderingskriteriene, og vite hva de blir vurderte i og hva slags mål de skal nå. Mål og vurderingskriterier kan gi elevene "et bilde av hvor de er i sin læringsprosess og hvor de står ved endt opplæring" (Utdanningsdirektoratet: Vurdering for læring). Kompetansemålene i Kunnskapsløftet skal være grunnlaget for å lage til vurderingskriteriene i faga, og faktorer som "elevenes orden og oppførsel, arbeidsinnsats og forutsetninger ikke skal ligge til grunn" for vurderingskriterier i faglig kompetanse, men vurderes separat (unntak med kroppsøving i grunnskolen). Kompetansemålene kan være vanskelig formulerte, og må "forenkles og justeres slik at de blir tilpasset målgruppen" (Utdanningsdirektoratet).
I Kunnskapsløftet er det beskrevet kompetansemål for hva elevene skal kunne i hvert fag etter 2-, 4-, 7-, og etter 10. årstrinn. Disse kompetansemålene er for generelle og komplekse til å kunne brukes på hvert trinn, og må deles inn i delmål og læringsmål etter trinn og læringsperiode. Dette blir utført i lokalt læreplanarbeid. I småskolen, fra 1. til 7 årstrinn, har vi ikke karaktersystem, men kan for eksempel vurdere elevene etter over middels grad av måloppnåelse, middels måloppnåelse, og under middels måloppnåelse. Til å utforme disse vurderingskriteriene kan en bruke for eksempel Blooms Taksonomi. (Denne figuren finnes på Organisasjon for videregående utdannelse, som er en dansk nettside)
For grunnskolen velger jeg å bruke de tre nederste kriteriene i Blooms kognitive taxonomi, for å beskrive vurderingskriterier for under-, middels- og over middels måloppnåelse. "
Under middels måloppnåelse: En skal ha viten om. Her er begrep beskrevet som å kunne beskrive, kunne gjøre rede for, kunne tilegne seg, kunne identifisere, kunne nevne, kunne definere, kunne gjengi, og kunne gjenkjenne.
Middels måloppnåelse: En skal kunne forstå. Her er begrep beskrevet som å kunne forklare, kunne formulere, kunne illustrere, kunne fortolke, kunne beregne, kunne stille opp, og kunne beskrive med egne ord.
Over middels måloppnåelse: En skal kunne bruke (anvende). Her er begreå beskrevet som å kunne bruke, å kunne velge, å kunne løse problem, å kunne skille mellom, å kunne prøve ut, og å kunne bruke og behandle det en kan i nye sammenhenger.
Jeg har brukt ett kompetansemål fra Læreplan i engelsk som eksempel, her fra 4. årstrinn:
Elevene skal kunne bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst.
Under middels måloppnåelse: Eleven skal vite om søkemotorer på Internett, for eksempel Google. Eleven skal kunne tilegne seg fagstoff ved hjelp av søkemotor på Internett, og kunne gjengi denne informasjonen i sin egen tekst.
Beskrevet for eleven: Du skal lære å bruke søkemotoren Google og søke etter informasjon på Internett. Det du finner skal du skrive av i din egen tekst.
Middels måloppnåelse: Eleven skal, i tillegg til kriterier for under middels måloppnåelse, kunne beskrive informasjonen funnet på nett, i egen tekst, med egne ord.
Beskrevet for eleven: Du skal lære å beskrive informasjonen du finner på Internett med egne ord.
Over middels måloppnåelse: Eleven skal, i tillegg til de øvrige kriterier, kunne skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon på Internett, og velge mellom nettsider med informasjon. Eleven skal kunnne bruke denne informasjonen i en ny sammenheng.
Beskrevet for eleven: Du skal lære å skille mellom troverdig og lite troverdig informasjon på Internett, og bruke denne informasjonen til noe nytt.
_________________________________________
Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006, http://www.udir.no/grep/Kompetansemal-i-grunnskolen/
Organisasjon for videregående utdannelse, Hans Reitzels forlag, http://organisation.academica.dk/blooms-taksonomi.html
Vurdering for læring, Utdanningsdirektoratet: http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=64645&epslanguage=NO
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar