Å vise hensyn på nett...

For å kunne utnytte bruken av LMS eller Internett i skolen, må en sette seg inn i hva lovverket sier om nettverk og skole. Det er flere ting her å ta hensyn til, og vi som jobber i skolen må vite om disse tingene. Lovverk og regler for Internett og nettverk er ikke alltid like klare, men jeg har prøvd å sette opp punkter som jeg mener er viktige å tenke på når en planlegger undervisning på nett.

Bilder 
En eier ikke nødvendigvis bildene sine. Så snart en har tatt bilder av andre mennesker, særlig barn, mister en noe av retten til å gjøre hva som helst med disse bildene. "Hvis du har tatt et bilde av en person, så må du ha personens samtykke før du kan publisere dette bildet" og "hvis bildet er av personer under 15 år så må du også ha tillatelse fra foresatte" (Grøtterud 2008). Dette er for å verne om mennesker, og særlig barn, sitt privatliv. Både Personopplysningslova og Straffelova verner om mennesker sitt privatliv, men litt diffust angående Internett og nettverksbruk. På datatilsynet sine nettsider, er det mer informasjon angående mindreårige på Internett og personvern og informasjonssikkerhet. Blant annet står det at en skal vere forsiktig med å publisere bilder, navn og andre opplysninger om barn og unge på Internett, og at en må tenke over hvilket formål og/eller eventuelle ulemper publiseringen kan føre til (Helmers 2005). Når en får samtykke til publisering av bilder, må en også tenke på hvor ofte skal en få denne samtykken, og hva gjelder denne publiseringen. Det er viktig at både barna og foreldrene får informasjon om hva slags publisering det gjelder, og at dette er informasjon som de forstår. Noe med å hvite hva man skriver under på.

LMS
Når det er sagt, så er det fra en foreldres ståsted moro å kunne se barna i undervisningssituasjonen, noe som en sjelden gjør. Foreldre er på jobb, og barna er på skolen, og sjelden går man rundt å knipser bilder. Men kanskje en skulle det? Det er også moro for en lærer å kunne legge ut bilder av pedagogisk arbeid, og litt bra PR for både foreldre og andre. Men i første omgang har en lukkede nettverk, som er en mer kontrollerbar arena. Her kan barna og foreldrene få tilgang ved hjelp av brukernavn og passord. Men dette gir lite PR for skolen i den forstand. Og hva med stolte tanter og onkler og besteforeldre som bor langt unna? Da kan det vere ekstra moro med en "åpen-for-alle" skoleavis, for eksempel på LMS, som en kan se på barna i full pedagogisk aktivitet. Noe en ellers ikke, kanskje noen gang, ville hatt muligheten til.

Hva slags straff for Internett- og mobilbruk?

• Krenke en annens ærefølelse - bøter/inntil 6 mnd fengsel
• Skade en annens gode navn og rykte - bøter/inntil 3 år fengsel
• Skremmende/plagsom opptreden - bøter/inntil 2 år fengsel
• Dataskadeverk - bøter/inntil 1 år fengsel
• Gjøre passord tilgjengelig/forandre/spredning av passord - bøter/inntil 2 år fengsel
• Diskriminerende eller hatfulle ytringer om andres hudfarge, religion eller seksuelle legning - bøter/inntil 3 år fengsel
• Datainnbrudd - inntil 2 år fengsel
• Tvinge eller true noen til å gjøre noe - bøter/inntil 3 år fengsel (skolenettet.no)

For eksempel kan en bli straffet for:

• for å skrive hatfullt om andre på nettet/mobil
• for å sjikanere andre på nettet/mobil
• for å true noen på nettet/mobil
• for å skrive løgner om andre på nettet/mobil
• for å legge ut sensitive bilder av andre
• for å legge ut bilder av andre uten samtykke
• for å legge ut opplysninger om andre
• for å sende e-post i andres navn
• for å bruke andres passord
• for å dele musikk/video på nettet
• for å kopiere og legge ut andres bilder (Skolenettet.no)

____________________________________________
Ett klikk for mye?: skolenettet.no
Grøtterud, Hege: Regler for å legge ut bilder på internett, ungdomma.no 2008
Helmers, Gunnel: Informasjon om mindreårige på Internett, datatilsynet.no 2005
Personvernloven: lovdata.no
Straffeloven: lovdata.no

Pepperkaker og regneark

Nam, nam...

No i disse juletider skal vi lage Pepperkaker, eller så burde vi i alle fall det. :) Enten vi har Mat og Helse, eller berre skal lage juleverkstad, så skal vi her i bloggen lage Pepperkaker. Eg brukar mi eiga oppskrift, for eg synest den er best! Elevane i 4 klasse skal lage deig nok til heile skulen, og får i oppgåve å rekne ut kor mykje vi treng av kvar ingrediens. Her skal vi ikkje vere for avanserte, men kun doble ingrediensane. Denne oppgåva skal utførast ved hjelp av regneark, og kan brukast til å rekne ut andre måltid. Eg tenkjer meg at ei original oppskrift er nok til 10 elevar, og tenkjer meg at elevane skal lage deig til 80 elevar. Me delar 4 klasse inn i 4 grupper, slik at kvar gruppe kun trenger å doble oppskrifta ein gong. Då skulle me få nok deig til 80 elevar, og lærar skulle også kanskje ha ein ekstra deig på lur; ein veit aldri!

I timen vil eg forklare regneark formelen for elevane for å doble original oppskrifta. Eg har vald å bruke Google Docs til å lage regnearket. Google Docs Spreadsheets er eit gratis nettbasert program, som let deg opprette, lagre og dele dokument på Internett. Programma startast frå ei nettside som åpnar seg når ein har oppretta ein konto, og dokumenta kan lagrast i dei fleste format (som til dømes Word-, Excel, og Open Office format).

Her har eg lagt inn oppskrifta på regnearket, og gitt eit døme på doblinga i øverste ruta. Formelen lærer elevane i timen; =A5*2. Då blir 200 multiplisert med 2, og dermed dobla. Elevane kan arbeide med regnearket på skulen, eller ein kan legge inn oppgåva i LMS. 


I Kunnskapsløftet sin del om grunnleggjande ferdigheiter i mat og helse finner vi blant anna at; elevane skal kunne rekne i praktisk arbeid med oppskrifter, og kunne bruke digitale verktøy til å presentere fagleg innhald. Vidare finn vi at etter 4 trinn i faget mat og helse, skal elevane kunne:

• bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging
• undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar
• gjere sitt til trivsel i samband med måltida
• planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering (LK06)

______________________________________
Utdanningsdirektoratet: Læreplanen Kunnskapsløftet 2006
Skolenettet.no:IKT i skolen
Wikipedia; bilder, http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Freshly_baked_gingerbread_-_Christmas_2004.jpg

Digitalt Læringsmiljø og LMS

Kan variert og pedagogisk bruk av digital læringsplattform (LMS) auke elevane sin digitale kompetanse og føre til at skulane får eit bedre digitalt læringsmiljø?

Læreplanen Kunnskapsløftet innførte ein ny femte grunnleggande ferdigheit; elevane skal kunne bruke digitale verktøy (LK06). Dette krever at skulane må innføre eit digitalt læringsmiljø, og dermed må ting endrast. Eit digitalt læringsmiljø krever at skulen blir ein digitalt kompetent skule. Erstad har gitt betingelsar for kva som kjennetegnar ein digitalt kompetent skule, og som er fletta inn i kvarandre, og verkar inn på kvarandre:

• optimal infrastruktur
• helhetlig strategiarbeid hos ledelsen
• visjonære styringsdokumenter
• innovative digitale læringsressurser
• Elever som aktive kunnskapsprodusenter
• Læreres kompetanse i pedagogisk bruk av IKT
• Fleksible rammevilkår og læringsmiljø (Erstad 2010:175)

LMS (Learning Managment System) er kalla digital læringsplattform på norsk, og er ein samlebetegnelse på ulike system som kan organisere prosessar rundt læring, og kan kallast for eit elektronisk klasserom, der lærarar og elevar går inn på ei nettside, logga seg på med brukarnamn og passord, og får tilgang til desse klasseromma (ITU 2009). LMS blir brukt i dei fleste skular, men mest til administrative oppgåver, som blant anna utarbeiding av vekeplanar, elektronisk innlevering av oppgåver, og felles meldingssystem. Korleis bruke LMS til meir pedagogisk og innovative arbeidsformer er ikkje så utbreidd. Bruken av LMS kan gi nye og spennande muligheiter for kommunikasjon, interaksjon og publikasjon, og dermed tilrettelegge for fleire ulike typer læring. Her er det gode muligheiter for "samarbeid og større fleksibilitet ved at elever og lærere har tilgang til informasjon og elevarbeid uavhengig av tid og sted" (ITU 2009).

Digital mappemetodikk er eit døme på korleis LMS kan brukast på ein måte som kan fremje digital kompetanse. Her er det også viktig å tenkje på at ein tek skulens læringssyn og pedagogikk som utgangspunkt, og at teknologien ikkje bør vere i fokus, men synet på læring og kunnskapsdanning. Då vil bruk av LMS, som pedagogisk verktøy, vere med på å skape nye arenaer for læring og auka digital kompetanse. 

Ved å ta i bruk digital mappemetodikk, vil LMS-en kunne koble elevens arbeid sammen med andre elevers arbeid og kommentarer, lærerens kommentarer og oppgaver, samt gi foreldrene mulighet til å få bedre innsyn i elevenes arbeidsprosess (ITU 2009)

Vi kan sjå på bruken av digitale mapper i eit sosiokulturelt læringsperspektiv, som seier at kunnskapsbygging skjer som ein gruppeprosess, men dersom ein ser på Vygotskys pedagogikk, inkluderar den både individuelt og sosialt perspektiv på læring, men at den sosiale læringa kjem før den individuelle (Imsen 2005:330). Poenget med digitale mapper er at ein kan for eksepmel dele inn elevane sitt arbeid i to mapper, ei arbeidsmappe og ei presentasjonsmappe for dei ferdige produkta:

Digitalt innhold gir  da rike muligheter for å lage og følge opp ulike versjoner av et arbeid, bruk av multimedia, strukturere kommentarer fra elevgrupper, samt evalueringssesjoner der både lærere og foreldre i sterkere grad inntar rollen sin som publikum, og eleven styrer samtalen gjennom å vise frem den elektroniske mappen sin (ITU 2009)

Forskning viser at digitale mapper er i ei utviklingsfase, og sjølv om ein veit om mange fordelar (til dømes auka motivasjon og eigarskap i læringsprosessane), er det fremdeles utfordringar å ta tak i, men det er ikkje tvil om at det ligg eit stort utviklingspotensialet i bruken av digitale mapper som pedagogisk IKT-verkemiddel (Digitale mapper og konsekvenser for høgare utdanning). Konklusjonen er at vi er i ein utviklingsfase, der vi må prøve å kombinere det beste frå den digitale læringskulturen og frå den analoge tradisjonen med direkte læringsmøter, dialoger og konkret praktisk veiledning. Her har ein ikkje funne ein konkret og generell fasit, men ein må vurdere enkelt situasjonar på ein faglig og kontekstuell måte. 

Utfordringen her er at vi her bruker det digitale verktøyet til tradisjonelle oppgaver...(om studentenes læring, tatt fra rapporten Digitale mapper og konsekvenser for høgare utdanning)

                   

________________________________________________________________

Erstad, Ola: Digital kompetanse i skolen, Universitetsforlaget 2010

Imsen, Gunn: Elevens verden, Universitetsforlaget 2005

ITU 2009: LMS som pedagogisk verktøy

Rimmereide, Madsen, Husøy, Gjøvik, Ekker: Digitale mapper og konsekvenser for høgare utdanning, Nettverksuniversitetet

Utdanningsdirektoratet: Kunnskapsløftet 2006

 

Tanker om lyd og skole

Med kreativ tenking og bruk av lydfiler i skolen, kan en få til en annen form og variert form for undervisning. Det er kun fantasien til læreren og tilgang på digitale verktøy som hindrer bruk av lyd.

LYD?
Når vi snakker om lydfiler kommer det kjente eller ukjente begreper opp. Disse må nøstes litt sammen for å få til å bruke lydfiler. Lyd er analog og lydbølger beveger seg kontinuerlig som "bølgebevegelser i luft som registreres av ører"(Blix 2005). Lyden blir målt i frekvens (Hz). Mesteparten av lydene rundt oss ligger i området 100-4000 Hz og mennesker er sagt å kunne høre opp til 20 000 Hz (svinginger i sekundet).

LYD ONLINE?
For eksempel kan det vere spennende for elevene å arbeide med lydfiler på Internett. Det kan vere å legge inn lydfiler på skolens LMS eller arbeid med hjemmesider eller lignende. Lydfiler og Internett kan by på noen umiddelbare problemer, siden lydfiler representerer store datamengder og store datafiler krever stor plass. Men det er mulig å redusere disse filene, blant annet å konvertere filene fra stereolyd til monolyd, og vi har da halvert størrelsen (Saakvitne 2006).

Vi kan også redusere opptakskvaliteten, som vil igjen redusere størrelsen på lydfilene. Her snakker vi om samplingfrekvensen til lyden. For eksempel er CD-lyd sagt å ha frekvens på 44,1 kHz, for å kunne gjengi alle lydene vi skal høre, men dette er ikke nødvendig på Internett (Saakvitne 2006). Det er ment at 22 kHz er godt nok for musikk og 11 kHz for tale.

Det er også andre former for filreduksjon, som for eksempel regulere bitoppløsningen eller å komprimere selve lydfilen. Regulere bitoppløsningen er ikke så ønskelig, og det er anbefalt 16 bit for Internettlyd, som for CD-lyd. Komprimering kan gå ut over lydkvaliteten, men her er noen komprimeringsmetodar regnet som bedre enn andre. MiniDisk og mp3 er ment å gi komprimering av høy kvalitet, mens RealAudio er regnet for dårligere kvalitet (Saakvitne 2006).

HVORFOR LYD I SKOLEN?
Lyd kan vere en del av sentrale kreative element i skolen, og det sies at uten å ha kjennskap til lydens estetikk og uttrykk, kan en vanskelig uttrykke seg og analysere sammensatte medieutrykk og multimedier. Multimedieprodukt kan vere sammensatt av tekst, bilde og lyd, og en bør ha teknisk og håndverkmessig kjennskap til disse forskjellige mediers estetikk (Christensen og Sørensen 2003). Lyd er regnet som billedskapende, sansende og løper over tid. Dette betyr at lyd kan sanses, altså høres over en viss tid, og er symbolsk for oss, ved at mye lyd er gjennkjennbart og betyr noe for oss, som er kulturbasert. Vi assosierer ved hjelp av lyden, og det får oss til å "se bilder" av de tingene vi assosierer.

Arbeid med lyd er for eksempel arbeid med språk. Alle språk er sammensatt av lyder, og når en elev starter i første klasse, er det viktig å lære å lese (Christensen og Sørensen 2003). Leseøvelser kan vere å lære bokstavenes fonetikk og kjenne bokstavenes lyder. Opptak og arbeid med lyd kan støtte denne undervisningen.




__________________________________________________________
Blix, Brynjulf: Digital lyd, Din Side 2005: http://www.dinside.no/1996/digital-lyd
Christensen og Sørensen: Lyd som centralt element i undervisningen, IT-Tema Database 2003: http://design.emu.dk/artikler/0342-lyd.html
Saakvitne, Jostein: medielærer.no 2006, ressursside på nett om lyd: http://home.hib.no/mediesenter/kul/digilaerer/Digipdf/kap_22.pdf

Vurdering

Vurdering og vurderingskriterier er viktig for å fremme læring, og for at elevene skal vite sin eigen kompetanse. Det er vanlig å dele opp i underveisvurdering og sluttvurdering. Utdanningsdirektoratet setter føringer både i Kunnskapsløftet og i andre dokument om hvordan og hvorfor vurdering er viktig. På nettsiden Vurdering for læring kan en lære mer om underveisvurdering og få flere verktøy for elevenes læring. Her står det blant annet at vurdering må brukes riktig, og kan både fremme og hemme læring. Eleven og læreren må bruke vurderingsinformasjonen til å justere "egen læring og undervisningsopplegg underveis", og "når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring"(Utdanningsdirektoratet). Sluttvurderingen skal fortelle om elevenes kompetanse ved avslutningen av opplæringen av et fag.

Elevene skal involveres i vurderingskriteriene, og vite hva de blir vurderte i og hva slags mål de skal nå. Mål og vurderingskriterier kan gi elevene "et bilde av hvor de er i sin læringsprosess og hvor de står ved endt opplæring" (Utdanningsdirektoratet: Vurdering for læring). Kompetansemålene i Kunnskapsløftet skal være grunnlaget for å lage til vurderingskriteriene i faga, og faktorer som "elevenes orden og oppførsel, arbeidsinnsats og forutsetninger ikke skal ligge til grunn" for vurderingskriterier i faglig kompetanse, men vurderes separat (unntak med kroppsøving i grunnskolen). Kompetansemålene kan være vanskelig formulerte, og må "forenkles og justeres slik at de blir tilpasset målgruppen" (Utdanningsdirektoratet).

I Kunnskapsløftet er det beskrevet kompetansemål for hva elevene skal kunne i hvert fag etter 2-, 4-, 7-, og etter 10. årstrinn. Disse kompetansemålene er for generelle og komplekse til å kunne brukes på hvert trinn, og må deles inn i delmål og læringsmål etter trinn og læringsperiode. Dette blir utført i lokalt læreplanarbeid. I småskolen, fra 1. til 7 årstrinn, har vi ikke karaktersystem, men kan for eksempel vurdere elevene etter over middels grad av måloppnåelse, middels måloppnåelse, og under middels måloppnåelse. Til å utforme disse vurderingskriteriene kan en bruke for eksempel Blooms Taksonomi. (Denne figuren finnes på Organisasjon for videregående utdannelse, som er en dansk nettside)

For grunnskolen velger jeg å bruke de tre nederste kriteriene i Blooms kognitive taxonomi, for å beskrive vurderingskriterier for under-, middels- og over middels måloppnåelse. "

Under middels måloppnåelse: En skal ha viten om. Her er begrep beskrevet som å kunne beskrive, kunne gjøre rede for, kunne tilegne seg, kunne identifisere, kunne nevne, kunne definere, kunne gjengi, og kunne gjenkjenne.

Middels måloppnåelse: En skal kunne forstå. Her er begrep beskrevet som å kunne forklare, kunne formulere, kunne illustrere, kunne fortolke, kunne beregne, kunne stille opp, og kunne beskrive med egne ord.

Over middels måloppnåelse: En skal kunne bruke (anvende). Her er begreå beskrevet som å kunne bruke, å kunne velge, å kunne løse problem, å kunne skille mellom, å kunne prøve ut, og å kunne bruke og behandle det en kan i nye sammenhenger.

Jeg har brukt ett kompetansemål fra Læreplan i engelsk som eksempel, her fra 4. årstrinn:

Elevene skal kunne bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst.

Under middels måloppnåelse: Eleven skal vite om søkemotorer på Internett, for eksempel Google. Eleven skal kunne tilegne seg fagstoff ved hjelp av søkemotor på Internett, og kunne gjengi denne informasjonen i sin egen tekst. 


Beskrevet for eleven: Du skal lære å bruke søkemotoren Google og søke etter informasjon på Internett. Det du finner skal du skrive av i din egen tekst. 


Middels måloppnåelse: Eleven skal, i tillegg til kriterier for under middels måloppnåelse, kunne beskrive informasjonen funnet på nett, i egen tekst, med egne ord. 


Beskrevet for eleven: Du skal lære å beskrive informasjonen du finner på Internett med egne ord.


Over middels måloppnåelse: Eleven skal, i tillegg til de øvrige kriterier, kunne skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon på Internett, og velge mellom nettsider med informasjon. Eleven skal kunnne bruke denne informasjonen i en ny sammenheng.


Beskrevet for eleven: Du skal lære å skille mellom troverdig og lite troverdig informasjon på Internett, og bruke denne informasjonen til noe nytt. 

_________________________________________
Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006, http://www.udir.no/grep/Kompetansemal-i-grunnskolen/
Organisasjon for videregående utdannelse, Hans Reitzels forlag, http://organisation.academica.dk/blooms-taksonomi.html
Vurdering for læring, Utdanningsdirektoratet: http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=64645&epslanguage=NO